Det begynner å bli en stund siden jeg satte opp min første blogg. Det startet friskt men det dabbet desverre fort av! Det ble med et relativt halvhjertet forsøk på å dele noe av det lille som skjer i livet til en A4 familiefar bosatt på beste østkant med kone, barn og et bonusbarn.
I etterpåklokskapens lys, ser jeg at en slik blogg uten spesielt mål og mening rett og slett ble litt vanskelig å fylle med innhold som ikke bare var surmaga oppgulp om ting som irriterte en middelaldrende (har desverre innsett det) familiefar med fast jobb og tidsklemme.
Rosabloggernes tidsalder gjorde også at aversjonen mot blogg som medium tiltrådte. At så mange teens (og noen voksne mot bedre vitende) kunne lire av seg så mye uinteressant og samtidig få så mange lesere gjorde at jeg kanskje om ikke helt mistet troen på menneskeheten, så i hvert fall mistet troen på at blogg var noe for meg.
Men så begynte jeg plutselig å finne gullkornene blant all elendigheten! Det finnes faktisk svært mange morsomme blogger der ute bare man leter litt. De som kjenner meg, vet at både jeg og madamen er håpløse foodies. Et par av kompisene mine foreslo at jeg skulle lage en matblogg, og etter at den tanken hadde modnet en stund virket det som det var fullt gjennomførbart. Jeg fikk også med meg kona mi, Anne Lise. Dette er derfor ikke min blogg, det er VÅR:-) Og ja, det ble en matblogg (men sikkert litt mer også på kjøpet om jeg kjenner oss rett)! Vi sitter fremdeles i tidsklemma, men med to bloggere satser vi på at vi i hvert fall skal klare å få til to blogginnlegg i uka. Det er kanskje lite ambisiøst for mange, men det er faktisk 104 innlegg i året. Det blir jo substans dersom man ser sånn på det!
God lesning, håper dere liker bloggen vår!
Anne Lise og Einar
