Anne Lise har gått i barndommen denne uka, det vil si 80-tallet. Som den tålmodige ektemann jeg er, har jeg også prøvd å engasjere meg og tatt på meg den imaginære Ball genseren. Strengt tatt synes jeg at 80-tallet kan få være nettopp det, nemlig et forbigått kapittel. Riktignok er jeg melankolsk, nostalgisk og konservativ når det kommer til tradisjoner, men det er grenser for hvor nostalgisk jeg klarer å være når det gjelder rosa joggedresser, hockeysveis, dårlig musikk, dårlig mat, Sammy Fox, Maggy Thatcher og kald krig. Alt var IKKE bedre før! Men, nok om det, jeg er som sagt en tålmodig og godhjerta ektemann som mer eller mindre helhjerta forsøker å ta del i min kones påfunn… Uansett om jeg deler entusiasmen eller ikke.

Så hva spiste man på 80-tallet? En av de tingene som jeg husker best var langpannepizzaen. Dette var før tacoens dager og langpannepizzaen var en typisk måte å innlede helgen på. Noen var veldig gode, noen ikke fullt så stas. I min familie hadde vi allerede den gang en relativt tynn bunn på våre, men på 80-tallet var det nok primært de tykke som regjerte. Derfor er dagens oppskrift en langpannepizza MED tykk bunn, men med fyllet fra den jeg har vokst opp med, og som selvfølgelig derfor er den beste. Jeg kliner også til med mye fyll oppå i motsetning til mange av de pizzaene jeg fikk servert hos andre i barndommen. Pizzaene fulgte lissom brødskivetrenden den gangen, mye brød og kjipt lite pålegg oppå. Sånt gidder vi ikke her i huset, her er det mye fyll og denne gangen også mye bunn. For dere som ønsker dere tynne, crispe og delikate italienske pizzaer… De kommer jeg tilbake til senere… Her er det nu 1980 som gjelder!   Men at dette er en god pizza i langpanna, det kan jeg love dere!

 

[ingredients title=»Til deigen trenger du:»]

  • 1 kg hvetemel
  • 6 dl vann
  • 1 pk tørrgjær
  • 3 ss olje
  • 3 ts salt

[/ingredients]

 

[directions title=»Slik fikser du deigen:»]

  1. Bland sammen hvetemel og salt.
  2. Lunk vannet til Ca 40 grader og rør inn tørrgjær i vannet.
  3. Bland det tørre med det våte. Kna deigen godt og lenge for å få den skikkelig elastisk.
  4. La deigen heve til ca dobbel størrelse, ca 1/2 time kanskje?

[/directions]

 

[ingredients title=»Til kjøttsausen trenger du:»]

  • Ca 500 gram karbonadedeig
  • En boks hakkede tomater
  • 2 fedd hvitløk
  • 2 ss tomatpuré
  • 2 ss soyasaus
  • Oregano, frisk eller tørket
  • Olje eller smør til steking

[/ingredients]

 

[directions title=»Og slik fikser du sausen:»]

  1. Start med å steke karbonadedeigen i panna, salt og pepre den etter smak. Press i hvitløken under steking.
  2. Når karbonadedeigen er stekt, ha i tomatpureen og stek den litt inn i kjøttet.
  3. Tilsett soyasausen, oregano etter smak og de hakkede tomatene.
  4. La sausen få putre og koke litt inn før du setter den til kjøling.

[/directions]

 

Mens sausen kjøler kan du fikse resten av tingene du skal ha på pizzaen. På hjemmelaget pizza kan man selvfølgelig ha på nøyaktig hva man vil, men i denne hadde jeg stekt løk og hakket paprika i tillegg til kjøttsausen.

 

[ingredients title=»Du trenger med andre ord:»]

  • 2 store løk skåret i ringer og stekt mørke.
  • 1 hakket rød paprika
  • Masse ost i skiver, her snakker vi vanlig gulost! Ca 500 gram tror jeg det gikk med.
  • Revet parmesan
  • Mer oregano
  • Olivenolje
  • 2 ss tomatpuré nok en gang.

[/ingredients]

 

[directions title=»Slik setter du pizzaen sammen:»]

  1. Kjevl ut deigen slik at den dekker en langpanne pluss 5 cm i hver retning. Ha deigen over på den smurt langpanne, eller bruk bakepapir under.
  2. Pensle deigen med litt olivenolje for så å pensle den med tomatpuré.
  3. Ha på den avkjølte kjøttsausen. Det er viktig at den er avkjølt, ellers dreper du gjæren i deigen under og bunnen forblir tynn.
  4. Fordel stekt løk og paprika over pizzaen.
  5. Dryss på litt oregano og revet parmesan.
  6. Dekk pizzaen med osteskivene og rull opp kanten rundt pizzaen.
  7. Stekes i forvarmet ovn i ca 20-25 minutter på 225 grader.

[/directions]

 

Ha en riktig så stas, nostalgisk aften! Noen ganger er 80-tallet helt ålreit, og jeg innrømmer gladelig at denne pizzaen har stått på bordet hos oss mange ganger i året i alle årene siden jeg smakte den første gang! Italienske, tynne er godt, men det er denne som får mitt favorittstempel. Jeg sa jo at jeg var konservativ:-)