Til høsten er det fem år siden jeg møtte min kjære, og i fem år har vi forsøkt å få Anne Lise til å like røkt makrell … Uten hell så langt dessverre! Som jeg tidligere har nevnt, er min far skeptisk til alle som ikke liker røkt makrell. Og når man hverken spiser røkt makrell eller annen makrell, skulle man tro at jobben med å få min gamle far på lag var en uoverstigelig oppgave. Men med Anne Lises vinnende vesen klarer man det meste! Vi har alle tilgitt hennes makrellhandikap, men det betyr jo ikke at vi har gitt opp å få henne over på livets lyse sommerside. For sommeren er makrelltid, og da skjerper vi overtalelseskunstene våre nok en gang. Men kommer vi noen vei? Nope! Makrellen smaker fremdeles brent hus i følge Anne Lise, og vi må finne oss i å vente på nok en sommer for å se om hun har modnet nok til da. Men for alle oss andre, vi kan meske oss nå med all makrellen som er i fjorden.
Røkt makrell kan brukes til så mye … Kald som pålegg, varm til middag, lun i salater … Her er det bare fantasien som stopper egentlig. Dessuten er det veldig sunt, masse av de gode Omega fettsyrene her! Man kan røyke pir på forsommeren, sommermakrell midtsommers, og de store feite høstmakrellene om høsten. Uansett årstid, jeg blir aldri lei av dette! Men det hører selvfølgelig primært sommeren til, det er da man nyter late, varme sommerdager og ligger som et slakt ute i jolla med fiskesnørene i sjøen. De siste dagene har vært varme og fantastiske, og da har vi selvfølgelig vært ute med snørene. Og igjen møter Anne Lise sin Nemesis, det er røkt makrell på bordet 🙂
Å røyke makrell er enkelt og det går fort! Snitt fisken litt i siden, gi den noen generøse runder med salt og pepper, for å så å la den ligge og godgjøre seg noen timer. Legg den i røykeren, og røyk dem til kjøttet løsner fra beina. Den du ser på bildet trengte ca 20 minutter i boksen. Men dette avhenger selvfølgelig av størrelsen på fisken, røykeapparatet osv. Her må man nesten prøve seg litt frem. Det er også en god idé å leke seg litt med forskjellige typer røykspon for å finne den som smaker best. Den vi brukte denne gangen inneholder mye einer, og den smakte fortreffelig. Den passer også fantastisk godt til ørret som jeg skrev om tidligere i uka.
Ofte spiser vi fisken varm, med litt god eggerøre, tomater og godt brød til. Nå om sommeren er det enkleste ofte det beste, og fisken får lov til å være i fokus. Men som sagt, den passer like godt som pålegg eller i salater. Her er det bare å prøve seg frem. Og hvem vet, plutselig finner jeg en versjon som selv Anne Lise liker. Da blir det i så fall fest i stua 🙂
